Klar!

Christian har sørget for at jeg er klar for desember!

Jeg så ikke spesielt intelligent ut på bildet, så jeg satte like greit inn meg selv for ca 24 år siden. Jeg gliste omtrent like bredt da jeg fikk kalenderne, så det går jo ut på det samme..?

Something old, something new

Det sies at man bør prøve å lære noe nytt hver dag. Så i dag tenkte jeg at jeg skulle fortelle hva jeg har lært de siste dagene.

På søndag var jeg på reunionskonsert med barnekoret Gla'Vox, som Christian sang i da han var liten. Da lærte jeg for det første at Christian fortsatt kommer opp på de ekstremt høye tonene som han kom opp på før stemmeskiftet. Skulle gjerne lagt ut film, men da tror jeg muligens han hadde drept meg. (Skal spørre om jeg får lov, sånn at dere kan få høre senere!)  For det andre lærte/innså jeg at en viss kjendis fra Skien ikke lenger er den klysete ungen (Oh no, she didn't!!) jeg husker fra musikkskolen for eh.. 15 år siden, men at han faktisk ser ut til å ha blitt en ganske sympatisk fyr! Det må jo også sies at mye av grunnen til at jeg ikke var så fan var at jeg var dødssjalu fordi han var tre år yngre enn meg og likevel tusen ganger så flink.. Så jeg får nok rett og slett legge meg langflat i støvet, selv om det er en ting jeg generelt aldri gjør. Uansett, jeg liker gjestevokalist nummer to enda bedre:

(Begge bildene er fra varden.no)

På mandag ga Hilde og jeg Kjersti julegaven på forskudd, vi tok henne nemlig med for å se balletten Svanesjøen som ble vist på Ibsenhuset her i Skien. Da lærte jeg også noe. For altså, uansett hvor spenstige og veltrente legger, lår og romper menn måtte ha, så er det enkelte deler av kroppene deres som virkelig ikke ser bra ut i hvit trikot/tights. Virkelig ikke.

I går, altså tirsdag, dro jeg på trening (Burlesque-dans på Elixia, prøv det!!), og lærte at med et ganske ferskt kutt/sår/arr på ryggen så er det ikke veldig lurt å dra på timer der du bøyer deg raskt ned ca to hundre ganger. Pain! Men åååh, så gøy det er på de timene!

I dag har jeg lært ganske mange ting, faktisk. For det første lærte jeg at det er dumt å gå ut i fem minusgrader med vått hår. Det har jeg jo i grunn lært en hel rekke ganger før, men det er rart hvor fort man glemmer... For det andre lærte jeg at det er ganske dumt å gå fra lommeboka hjemme, særlig når busskortet ligger inni den. Det lærte jeg ca to minutter før bussen kom. Så da var det bare å løpe hjem og skrape bilen. For det tredje har jeg lært at hvis man trykker litt for hardt på en flaske med skimmer-lotion, så havner skimmeret på skoene dine. De semskede skoene dine. (Eller mine da, i dette tilfellet.) Jeg har lært så mye allerede, og klokka er bare litt over to! Ikke verst!

Hvis dere spør meg i morgen, så kan det hende jeg har lært at det er dumt å dra på julebord på en onsdag. Ser ikke bort fra det. Cheers!

Meh

Ja, så, eh, altså.. Denne greia med ett innlegg i uka er kanskje litt kjedelig? Når jeg i tillegg ikke tør å gå inn på Bloglovin fordi jeg vet det er sånn ca tusen innlegg der som jeg har dårlig samvittighet for å ikke orke å lese, da snakker vi dårlig blogger. Innsjill.

Så da kan vi jo ta en kjapp oppdatering av hva som har skjedd siden sist. Det går fort, for livet mitt består stort sett av skole. Men innimellom forelesningene har jeg rukket å prøvesminke Iselin. Jeg skal jo både være forlover og stå for brudesminken hennes, og siden hun bor i Stavanger så er det litt begrenset hvor ofte vi ser hverandre, så det var på tide å komme i gang. Og hun ble, i all beskjedenhet, helt fantatisk nydelig! (Skulle gjerne vist bilder, men vi kan ikke risikere at Morten ser dem.)

Dessuten har jeg blitt kuttet opp i halsen og på ryggen. Yessss. Jeg har egentlig bare fjernet et par føflekker da, men det høres så mye kulere ut å si at jeg har blitt kuttet opp. Ellers har jeg vært på quiz, og jeg er helt sikker på at det kun skyldes en regnefeil at vi kom på tredjeplass. Vi vant sånn egentlig. Det er hvertfall det jeg tror.

På fredag sparket vi i gang julefestsesongen med stil! Elisabeth og Magnus holdt pinnekjøttfest, og det kan man rett og slett ikke gå glipp av. (Christian kunne. Møkkamann.) Fantastisk god mat og fantastiske mennesker = Tone kommer dansende inn døra klokka halv seks lørdag morgen. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde det så moro! Dessuten var det quiz på festen, og denne quizen vant vi helt definitivt. Magnus hadde laget quiz, og mente han hadde fått med noe for alle. Jeg var litt skeptisk en god stund, men så kom spørsmålene om Sex og singelliv og Spice Girls. Win!! Det var noen andre jeg kunne også da. Jeg lover.

Monica satt også med trutmunn frem til ett sekund før bildet ble tatt. Æresord!

 Noen mener kanskje at det er på tide å dra hjem når vertsskapet ser sånn ut:

Men det mente ikke vi. Vi tok ikke hintet før vertsskapet faktisk gikk og la seg litt over fem. Det må vel bety at det var en vellykket fest?

Nå er det Mash-maraton på TV2, og det passer utmerket. Jeg har planer om å gjøre absolutt ingenting store deler av dagen - det er jo det søndager er til for!

Domino Indigo

For noen uker siden var jeg på boklanseringsparty. Det er jo ikke akkurat dagligdags kost for min del, men invitasjonen dukket opp, og jeg sa ja. Forfatteren er Audun Flaaten fra Skien, som var religionslæreren min på videregående. Han er en av de lærerne som virkelig gjør inntrykk på elevene sine, en sånn en som norske skoler så sårt trenger flere av.. Det året jeg gikk i tredje klasse ga han ut sin første krimroman, "Skyggen av Isabelle", og jeg husker at vi hadde noen fine samtaler om den. Det er jo faktisk ganske så interessant å diskutere en god bok med han som har skrevet den! Den gang påsto han hardnakket at "Skyggen av Isabelle" kom til å bli hans første og siste bok, men så dukket altså denne invitasjonen til lanseringen av den nye boka hans opp. Jeg er jo nærmest bibliofil, og kunne ikke la den sjansen gå fra meg. Så jeg fikk med meg Kristine, som også hadde Audun som lærer for noen år siden, og dro.

(Bildet er lånt herfra.)

Boklanseringspartyet var en kjempesuksess - fullt hus og stormende jubel! Denne nye boka heter "Domino Indigo", og den har stått i hylla og ropt på meg de siste ukene mens jeg bare har lest pensum. (For man sørger jo for å få med seg et signert eksemplar når man først er på lanseringsparty, gjør man ikke?) Den har vært belønningen jeg har planlagt å kose meg med når eksamen er overstått, og nå slukte jeg den i løpet av fredag kveld og lørdag morgen.

"Skyggen av Isabelle" inneholdt masse spennende tanker og psykologi, men i "Domino Indigo" er dette enda mye mer fremtredende. Det er nesten skremmende at den vennlige og interesserte læreren vi hadde har en sånn innsikt i menneskers mørke sider. I mine øyne gjør det at "Domino Indigo" blir mer spennende enn en "vanlig" thriller. I starten av boka så jeg for meg jeg-personen som Audun, men etterhvert som jeg bladde meg videre håpet jeg mer og mer på at han ikke har basert denne personen på seg selv. For i såfall har han det ikke mye godt! Jeg-personen heter Julian Wang, og han har vokst opp i en ganske dysfunksjonell Oslo-familie. Faren hans, "Kommandanten", terroriserte både Julian og søsknene i alle år, både fysisk og psykisk, og selv om Kommandanten nå er død, så hjemsøker han Julian stadig vekk. "Du er ikke et menneske, Julian. Du er en tilstand." Det er jo sjarmerende ord å få høre fra sin egen far.. Julian sliter psykisk, det blir klart ganske tidlig i boka. Når den mystiske Sabine Reich gjør sitt inntog i livet hans, så gjør ikke det saken noe enklere...

Parallellt med historien om Julian får vi høre historien om Felix Horvacz. Felix slipper ut fra fengsel i Pennsylvania etter å ha sonet en dom på 12 år for noe han ikke har gjort, og nå er han ute etter å hevne seg på dem som tok fra ham både 12 år av livet hans og den fremtiden han hadde planlagt for seg selv og forloveden Claudia, som fort ble eks-forloveden da Felix ble satt i fengsel. I fengslet har han fått kontakt med "Syndikatet", som vil hjelpe ham med å få den hevnen han ønsker seg, i bytte mot at han gjør dem noen "tjenester"..

"Domino Indigo" forteller også en tredje historie, historien om tvillingene Kirsti og Karen Scott fra Skien. Det er alltid "Kirsti og Karen", aldri omvendt. Kirsti er den pene, den smarte, den som gjør suksess på absolutt alle områder, mens Karen betegner seg selv som "den stygge tvillingen" - tvillingen som kommer til kort på skolen, utseendemessig, og sosialt. Den tvillingen som alltid spiller andrefiolin i alle sammenhenger. Den tvillingen som foreldrene, og forsåvidt alle andre også, er mindre glad i. Karen hater Kirsti. Hun vil gjøre hva som helst for å knuse henne, uansett hva det måtte koste. Og det gjør hun.

De tre historiene i boka veves til slutt sammen på en måte som jeg ikke så komme i det hele tatt. Fascinerende! Jeg vet at det er en forferdelig klisjé, men jeg klarte ikke å legge denne boka fra meg. Ikke før øynene mine var så såre og trøtte at jeg måtte lukke dem i natt. Og da jeg begynte å lese igjen i formiddag måtte jeg lese det som var igjen, uten pause. Jeg måtte vite hvordan det gikk, samtidig som jeg ikke ville at boka skulle ta slutt. Men slutt tok den, så nå er det bare å krysse fingrene for at det ikke tar syv nye år før neste bok kommer. Audun påsto at dette blir den siste boka - men det har jeg hørt før!

Boka er såvidt jeg vet å få tak i i de fleste bokhandler, og kan også bestilles direkte fra forlaget her. Dette er en finfin julegave, så løp og kjøp!

Alltids noe å klage på!

Nå som jeg er ferdig med eksamen, vet dere.. Nå angrer jeg intenst på alt jeg har utsatt til "etter eksamen".

(Bilde fra weheartit.com)

Eksamenslesingspause

Føler overskriften var et godt ord. Jeg fant det på helt selv, yay me!

 Jeg har eksamen på torsdag i alt fra sosialantropologi til nevrologi til pedagogikk til psykiatri til etikk til kultur til historikk til utviklingspsykologi til diagnoser. Jeg blir g a l. Men det forklarer hvertfall hvorfor jeg knapt har vært innom en eneste blogg de siste ukene, for her må det leses. Om en liten time skal jeg på lesesalen for å tilbringe en hel del timer der (Heldigvis med godt selskap!), men først tar jeg en bitteliten lesepause for å fortelle dere om den store lesepausen jeg hadde i helga.


Tidlig på lørdag morgen satte jeg meg nemlig på bussen til Oslo for å møte finfine mennesker. Da jeg kom til Oslo S sto Siv Annette og ventet. Glede!!! Det er nesten et år siden sist jeg møtte henne, og det er alt for lang tid. Det er godt man kan kommunisere via sms. (Og msn. Og mail. Og telefon. Og Facebook. Og Wordfeud.)  Vi startet dagen med en "god og sunn" frokost/lunsj (Alt ettersom hvor tidlig man hadde stått opp.) på Byporten. 

(Ja, jeg ser lettere skada ut, gjorde det i grunn hele dagen, men jeg hadde stått tidlig opp, og sovet med ansiktet klistret til et bussvindu et par timer. Da blir man sånn.) Kake til lunsj er fint! Det var nemlig "litt" begrenset med glutenfrie muligheter.. Men altså - legg for all del merke til ringen min! Den har jeg nemlig fablet om i flere måneder, men ikke tatt meg råd til. Salg og 75% rabatt er fine greier.

Siden vi først var i Oslo, så var jo litt shopping obligatorisk. Vi holdt oss på Byporten, og da vi gikk inn på Handysize fant vi noe som gjorde oss begge ganske så fornøyde. Handysize selger nemlig de kule SeeME-refleksene som jeg skrev om for noen uker siden. Det ble jo valgets kval og tenners gnissel, men til slutt endte Siv opp med en slapwrap i Mariusgensermønster, og jeg endte opp med denne:

(Bildet er lånt herfra.)


Etter litt mer shopping og fjas gikk vi for å møte ei som ingen av oss har møtt før, men som begge to har lest lenge og gledet oss til å møte, nemlig Gulltopp. Herligere jente skal du lete lenge etter! Vi fikk oss en god runde i Oslo sentrum der jeg fikk leke kjentmann (Hallo retningssans!), og vi fikk lekt topp-rosabloggere ved å spise lunsj på Olivia på Aker brygge, der de hadde supergod glutenfri italiensk pizza, og dessert på Yoghurt Heaven (som av alle ting ligger i kjelleren på SAS-hotellet). Dessuten er jo ballerinabilder obligatorisk når Siv er med, og hun fikk til og med ballerina-posere foran sitt elskede Hotell Cæsar. Formiddagen var full av skravling og latter, akkurat som det skal være når man treffer sånne fine jenter.

Gulltopp skulle rekke et tog, så da gikk det i lett jogg nedover mot Oslo S igjen. Gulltopp forsvant, og Tonje og Guðrún kom med sine små nydelige gutter. Brage var en skikkelig storsjarmør, og Isak var rett og slett fantastisk fin, bare seks dager gammel. Det ble mye åååh'ing og awww'ing, for å si det sånn. Det var så koselig å se igjen de fine jentene, det er over et år siden jeg har sett noen av dem. Alt for lenge, spør du meg!

Kvelden ble avsluttet med en drink og en lynrask middag på TGI Friday's, før jeg satte meg på bussen hjem. Dette kaller jeg en perfekt dag! Jeg besvimte omtrent i senga da jeg kom hjem litt etter midnatt, men det gjør ingenting. Dessuten stilte vi jo klokka den natten, så jeg kunne sove i ti timer med god samvittighet, hehe.. Takk for en flott dag jenter, håper ikke det trenger å gå et år før vi møtes igjen!

(Bildene i innlegget er en god blanding av mine, Siv sine og Tonje sine.)