I dag har jeg fått bekreftet at det definitivt ikke er konditor jeg skal bli når jeg blir stor. For å si det mildt. Ei gammel venninne gifter seg i morgen, og jeg tilbød meg å lage et par glutenfrie kaker, siden det kommer en med cøliaki. Jeg satser på at det er smaken (og tanken!!) som teller mest, for noen stor konditor er jeg visst ikke..
"Neeeææjjj, det kan vel ikke være
så farlig å ta på melis før sjokoladeglasuren er
helt kald?" Joda, det kan det. Den fine skriften smeltet elegant utover kaken, og så ut som et takras. Takk Gud for tørr melis og nødløsninger! Hadde ikke helt planlagt å få et firkantet skille etter sjablongen, men sånn ble det. Strødde over litt mer melis etter at bildet ble tatt da, men likevel..
Jess da, får håpe det ikke kommer noen med skjøre tenner i det bryllupet, for man kan nok knekke både én og to tenner på de sukkerkulene. (De er fine, okei?)
Kake nummer 2 kan man ikke knekke tennene på hvertfall, så der har vi jo én positiv ting. Så trenger vi ikke å nevne at den sto skeivt i kjøleskapet, sånn at det er mye mer gele på den ene siden enn på den andre. Vi bare drukner kaken i pynt, og så er det ingen som legger merke til det. Eller..?
Sukk.. Skulle ønske jeg var superflink til dette her, sånn som
Mariann,
Gudrun, eller
Linn, men nei. Jaja, vi satser på at det smaker godt, og tanken bak var hvertfall
veldig god!