Reportasjen har kommet

Nå har reportasjen fra Outlet One-besøket vårt kommet på side2, så de som vil lese den kan trykke her. Personlig sitter jeg her og vrir meg på grunn av den fisheye-linsen som ga meg minst 20 kg ekstra på bildet. Ikke moro når man ikke er sånn superfornøyd fra før! Men men, det er heldigvis verken linket eller nevnt navn, så jeg satser på at det ikke er så mange kjente (Bortsett fra dem som leser bloggen..) som ser artikkelen. Den er fokusert på foredraget som stylist-Maria hadde, så les gjerne artikkelen for å få noen gode Sex og singellivinspirerte sommermotetips!


Peace out. (Jeg skal nemlig trene i syv timer før jeg legger meg, eller eventuelt sitte her og gremme meg og føle meg som en fettklump en god stund...)

Rockstar

Kan ikke noe for det, jeg digger denne dama!

Sånn på tvers

Haha, i natt har virkelig vært en natt utenom det vanlige. Av en eller annen grunn fant jeg nemlig ut i går kveld at sengen faktisk var bred nok til at vi kunne ligge på tvers. (Sengen er er 1.80 bred, Christian er 1.80, og jeg er 1.78.) Og da vi først hadde lagt oss for å teste, så lå Christian så godt at han like godt ville bli der. Så jada, jeg har sovet hele natten på tvers i sengen. Christian har derimot snudd seg i løpet av natten, og det må jo ha vært kjempebehagelig med tanke på at jeg lå på tvers ca midtveis i sengen sånn at han ikke hadde sjans til å rette ut beina. For å være ærlig så er det vel ikke den beste nattesøvnen jeg har hatt, men det er utrolig hva som blir moro når man bare er trøtt nok.

(Bilde fra weheartit.com)

Sånn ellers så er finværet tilbake i Skien, så når jeg er ferdig på møte hos Nav, så skal jeg rett til parken. Digg! Det er sånn det skal være når juni er rett om hjørnet. Det nærmer seg vel kanskje ferie for mange av dere flittige studenter også nå?

Fin uke i vente

Uken som kommer blir en fin uke. Det er mye som skjer, men samtidig er ikke programmet like hardt som det har vært denne siste uken. I morgen skal jeg på møte hos Nav, men fra da og utover er det hyggelige ting på planen!

Mandag: Møte med Nav.
Tirsdag: Kafétur med Milla min.
Onsdag: Besøk av Kari! Vi skal på kafé med Joakim, og det blir kjempekoselig å møte begge to igjen.
Torsdag: Forhåpentligvis en slappe av-dag.
Fredag: Time med den nye behandleren. Og så er det Sex and the City-premiere med Elisabeth og Kjersti, hurra!!! Et lite vorspiel får vi også til, så det blir nok en Cosmopolitan eller to. Jeg gleder meg vilt! Og så kommer Kristine hjem for sommeren, jippi!!

(Bilde fra weheartit.com)

Hva har dere planlagt for den første uken i juni?

Beauty

Jeg har lastet ned en "Fortune Cookie"-applikasjon til telefonen min, og et av de første ordtakene som dukket opp likte jeg så godt at jeg fant ut at jeg skulle prøve å kombinere det med mine egne foto- og redigeringsegenskaper, som dessverre ikke er spesielt gode. Men man må prøve for å bli bedre, sant? Bildene ble tatt i høst, og disse to var de jeg ble minst fornøyd med. Derfor syns jeg de passet bra til ordtaket..

Cheese..

I dag begynte bra, fortsatte elendig, og nå har det heldigvis tatt seg litt opp. Men i dag har jeg virkelig fått kjenne på hvor sliten jeg egentlig er etter uken som har gått. Jeg ble satt et år tilbake i tid, til tiden før jeg kom i gang med behandling og medisiner, da jeg bare gikk rundt uten mål og mening, hadde det fælt, og gråt bare noen så på meg. Alt annet enn moro. Men, som sagt, formen er bedre igjen, og smilet er tilbake på plass, om enn i en litt matt versjon.

(Bilde fra weheartit.com)

I kveld er det finale i ESC, og det beste med det er at om et par dager er hysteriet over. Jeg er så lei av at annenhver mediasak dreier seg om Didriks israelske "dobbeltgjenger" eller puppene til den tyske deltakeren - for ikke å snakke om svenskenes "sjokkexit". Jeg har full forståelse for at mange interesserer seg, men det gjør altså ikke jeg. Jeg har ikke hørt andre sanger enn den norske, og jeg vet ikke om jeg gidder å se på engang. Det vil si, jeg tipper at vi kommer til å se på det sånn at Christian kan kritisere lyssettingen og lydriggen, men hvem som vinner interesserer meg midt på ryggen et sted. Nå begynner jeg å skjønne hvordan de av dere som overhodet ikke er fotballinteressert har det under store mesterskap.. Fra nå av har dere min dypeste medfølelse!

Apropos medfølelse forresten, så må jeg si tusen takk for alle de fine kommentarene på innlegget jeg skrev i går. Jeg hadde forventet en del kritikk, men det var jo bare godord å finne! Tusen hjertelig takk!

Men nuh skal jeg finne frem en kjole som min kjære søster skal ha på seg på byen i kveld, så vi snakkes! Sitter dere klistret til skjermen for å se på ESC i kveld, eller har dere andre planer?

Et forsøk på å forklare

Her kommer et innlegg som jeg fikk forespørsel om å skrive for lenge siden. Jeg har overhodet ikke glemt det, men jeg har måttet tenke mye over hvordan jeg skulle formulere meg. Det var Vestfoldgirl som stilte spørsmålet, og her kommer endelig svaret. Spørsmålet lyder som så: Hva er forskjellen på å være utbrent og å være sliten sånn som alle blir iblant?

Det burde sikkert egentlig ikke være vanskelig å svare på dette, men jeg syns faktisk det er det. Alle, eller hvertfall veldig mange, har dager der man føler seg helt tappet for energi, og tenker at "nå klarer jeg ikke mer". Jeg hadde hvertfall mange av dem før jeg ble utbrent. Det kan skyldes mye rart, for eksempel stress på jobb eller skole, konflikter, bekymringer, eller rett og slett bare at man har hatt mye å gjøre i det siste. Slike dager er helt normale, men selvsagt ikke mer moro av den grunn.

(Alle bilder er fra weheartit.com)

Men så finnes det noe som er hakket verre. Og nå må jeg understreke at dette er slik jeg opplevde det, og det er ikke dermed sagt at det føles likt for alle. Men tenk deg at du konstant føler deg så utslitt som jeg beskrev over. Du føler at du aldri har energi, og du vet at noe er galt, men det har du ikke tid til å innrømme, du har jo så mye annet å gjøre. Derfor jobber du enda hardere for å fortrenge de vonde tankene og følelsene. Selv om du ikke er på jobb 24/7 så er tankene dine det, du blir oppslukt av alt du ikke får gjort, alt du ikke klarer å gjøre. Du spiser, puster, og lever for jobben. Du drømmer kanskje til og med om det om natten. Kroppen begynner å protestere, den verker, og du er konstant kvalm. Du har aldri overskudd til noe som helst lenger, og selv det å stå opp og kle på seg om morgenen føles uoverkommelig. Etter jobb reiser du rett hjem, men skulle helst vært på jobb og fått gjort bare litt til. Du har ingen livsglede lenger. Kanskje gråter du ekstremt mye, kanskje spiser du ekstremt lite, kanskje har du feber, kanskje besvimer du, men du tillater aldri deg selv å kjenne etter hva som er galt. Det viktigste er å få jobben gjort. Dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned. Samtidig som du skal gjøre alt perfekt når du er på jobb, så skal du også stille opp i alle andre sammenhenger, som kjæreste, venninne, søster, datter, og du skal ikke skuffe noen. Dine egne behov betyr ingenting, du "klarer deg alltids". Sannsynligvis prøver du å skjule det for de rundt deg, igjen fordi du ikke vil innrømme overfor deg selv at noe er galt.


Men til slutt går det ikke lenger. Én dag kjenner du bare at du ikke klarer å narre verken deg selv eller andre et sekund til, du er rett og slett tom. Det som har skjedd er at du har tæret bort alle ressurser i kroppen, også alt som finnes av reservetanker. Det er en grense for hva en kropp kan tåle. Til slutt kollapser immunforsvaret, og kroppen takker for seg. De to første ukene jeg var sykemeldt tilbragte jeg stort sett med å sove, skjelve, klandre meg selv, gråte, og ha dårlig samvittighet for at jeg ikke var på jobb. Jeg følte at jeg ikke hadde kontroll over noe lenger, og det var grusomt. Jeg følte meg så fullstendig mislykket.

En annen diagnose som ofte følger med utbrenthet er depresjon. Jeg har vært borti det en del tidligere også, så for min del var ikke noe sjokk at "min gamle venn" dukket opp igjen. Jeg syns ofte, selv nå, etter nesten halvannet år, at det kan være vanskelig å skille mellom hva som skyldes utbrenthet og hva som skyldes depresjon når de tunge dagene kommer. Det er litt utydelige skiller, og nå vet jeg faktisk ikke hva som egentlig er det tyngste problemet mitt - utbrentheten, depresjonen, eller angsten som jeg har fått på kjøpet. Høres ikke det ut som et deilig valg? (Men nå er det verken depresjon eller angst dette handler om, denne gangen er det utbrenthet jeg skriver om.)

Det er én ting jeg vet 100% sikkert, og det er at det ikke er verdt det. Ja, man vil selvsagt gjøre en god jobb, og man vil helst gjøre alle til lags. Men det går ikke. Beklager, jeg vet at det er en tøff beskjed å svelge, men det går ikke. Det er fullstendig umulig. Det vil si, alt går. Alt går til et visst punkt. Men tro meg, med mindre du vil ende opp med å være ute av stand til å leve et normalt liv, måtte gå på antidepressive medisiner, og gå til behandling hos psykologer el.l., så bør du ikke la det gå til du når det punktet. Det er ikke verdt det. Det er ikke verdt det!

Jeg skulle gjerne sagt at hvis jeg hadde kunnet velge om igjen så hadde jeg gjort alt annerledes. Dessverre hadde ikke det vært sant. Jeg har latt det gå for langt, og jeg har latt meg utnytte for lenge. Jeg er for konfliktsky og for dumsnill til å si nei. Men samtidig føler jeg at det er det viktigste jeg kan formidle i dette innlegget - just say no! Man bør faktisk heller si nei én gang for mye enn én gang for lite. Hvis du sier nei, så går ikke verden under. Det er viktig å sette grenser. Ingen liker deg mindre selv om du sier nei i blant. Tvert imot, de respekterer deg. Og ingen takker deg om du jobber deg i hjel. Jeg skulle ønske jeg hadde forstått det før.



Om du kjenner deg igjen i dette, eller om du vet om noen som kjører seg selv alt for hardt og du trenger å snakke med noen om det, så ikke nøl med å sende meg en mail på tonebk@gmail.com. Jeg kan dessverre ikke fikse noe som helst, men jeg har hvertfall en del erfaringer som jeg har lært mye av. Jeg har også skrevet et gjesteinnlegg hos Tonje om det å leve med sykdom og smerter som ikke syns utenpå, det kan du lese her. Kanskje du får deg en aha-opplevelse?

Dette ble kanskje veldig langt og usammenhengende, og jeg vet ikke om noen tar seg tid til å lese hele veien ned. Men om noen gjør det og har noen synspunkter, så skrik ut i kommentarfeltet. Og takk for at du tok deg tid til å lese et av mine mest personlige og tidkrevende innlegg noensinne!

På min Spotifyliste..

... er disse sangene blant dem som blir mest spilt om dagen:









Man kan ikke alltid være så komplisert i musikksmaken. You like?

Stress

I dag var første time med ny behandler - igjen. Nummer fire på under et år, det er neimen ikke verst! Lenge leve stabiliteten, dere. Forhåpentligvis går det litt mer enn to måneder før denne skal bytte jobb/er ferdig med prosjektet sitt/skal tilbake til skolebenken. Timen gikk forsåvidt greit, men jeg ble så sliten! Vil egentlig bare legge meg nå.. Og samtidig som det gikk fint, så var det litt frustrerende. Det ble mye "Hva vil du?", "Hva syns du fungerer?", "Hva vil du fokusere på?", og det er sikkert sånn det skal være, men jeg vet ikke! Jeg aner ikke hva jeg trenger.. Jeg vet at jeg vil bli frisk, jeg vet at jeg vil kunne leve helt normalt igjen, men jeg aner ikke hvordan det skal gå til. Jeg vet jo ingenting. Jeg må være en frustrerende pasient å ha..

(Bilde fra weheartit.com)

Nå skal jeg ta det veldig med ro i noen timer før turen går videre til legen. Det skal bli godt med helg.

Syk film!

Christian har fått tilgang på Vaddler.com, så i dag har det blitt mye film! Nå sitter vi og ser på en film som heter "I-see-you.com", en film jeg aldri har hørt om før. Kort fortalt er det en forholdsvis dysfunksjonell familie, drøssevis av intriger, og en oppfinnsom sønn som setter opp skjulte kameraer over hele huset i kjent Big Brother-stil. Det kameraene fanger opp sendes live på internett på siden i-see-you-com. De mest intime scener oppstår, dette slår an, og pengene begynner å renne inn. Det går jo som det må gå, og resten av familien finner ut alt sammen. Men grådigheten tar over for fornuften, og de bestemmer seg for å fortsette som om ingenting har skjedd. Det blir mer og mer komplisert å fortsette, og intrigene blir større og større, siden det kreves stadig mer for å holde seertallene oppe. Siden jeg ikke har sett slutten enda, og siden dere neppe ville visst slutten uansett, så skal jeg ikke si noe mer. Men dere får ta mitt ord for at det er en syk syk film..

(Bilde lånt herfra.)

Er det noen som har sett den?

Outlet One

I går dro jeg, som mange av dere vet, til Oslo for å besøke Outlet One. Det vil si, selve Outlet One ligger i Vestby, men vi dro fra Oslo. Outlet One er, som navnet tilsier, et outlet. Her selger de over 100 ulike merker, fra åtte ulike avdelinger. Butikken er diger, hele 5000 kvadratmeter! Hadde vi hatt litt bedre tid, så hadde det helt sikkert blitt et dyrt besøk for min del, for det var utrolig mye fint der. Bare tanken på skoavdelingen gjør meg svimmel! Ellers kan jeg jo nevne en egen jeansavdeling, sportsavdeling, stoooor dameavdeling, herreavdeling, barneavdeling, interiøravdeling, samt undertøy- og accessoiravdeling. Vi var nesten bare i dameavdelingen fordi vi hadde litt liten tid, men jeg skulle gjerne hatt noen timer i de andre avdelingene også.

Jeg hadde trodd at vi skulle bli ganske mange, men siden det var litt forfall ble det faktisk bare Ane, meg, og ei jente som mange av dere kjenner til fra før, nemlig Heidi Alexandra.



Vi giret opp med smoothies i minibussen, før vi hadde det hadde det veldig hyggelig sammen med Bente fra PR-firmaet og Outlet One-folkene.

(Foto: BeBi)

Vi ble tatt godt imot av Håvard og Frøydis fra Outlet One som ga oss en guidet tur gjennom hele butikken, før vi benket oss i konferanserommet og hørte på Håvard som fortalte om Outlet One og stylisten Maria som fortalte om årets sommermoter med inspirasjon fra den nye Sex and the City-filmen.



Etter å ha hørt på Håvard og Maria gikk vi ned i butikken igjen, denne gangen for å finne våre egne SATC-inspirerte sommerantrekk. Det var ikke særlig vanskelig å finne noe man likte, men jeg skal hilse og si at jeg fikk vondt i magen da det viste seg at vi skulle avbildes i antrekkene våre! Jeg er jo verdens minst fotogene person, og får skikkelig spader når jeg ikke har full kontroll på bildene som blir tatt. Det ble ikke bedre av at bildene kommer til å havne på side2.. Men hele turen handlet for meg om å utfordre meg selv, og det fikk jeg virkelig gjort!

(Foto: BeBi)

På neste bilde er vi stylet av Maria. Heidi Alexandra gikk for "The little white dress" som er en av sommerens store trender, mens jeg gikk for den fargerike trenden, og med skjerfene og armbåndene fikk vi jammen et touch av den etniske stilen også. Og så vil jeg bare takke fisheye-filteret som får meg til å se tre ganger så stor ut som jeg er. Greit nok, Heidi Alexandra er bitteliten, så jeg er jo større enn henne, men jeg er ikke så låvedør som det ser ut her:

(Foto: BeBi) Fisheye-filter!!!

Ellers hadde jeg på meg noen helt fantastiske sko som dessverre ikke kom med på bildet, og som jeg ikke får ytt rettferdighet med mitt gamle kamera. Men jeg måtte jo ta et bilde likevel, elsket dem!


Som sagt fikk vi litt dårlig tid, så jeg fikk ikke shoppet noe særlig. Men jeg kjøpte en kjole fra Samsøe som jeg skal vise i et senere innlegg, jeg orker ikke styre med å ta bilder nå. Uansett ble jeg veldig positivt overrasket over butikken, i mitt hode var nemlig outlet et rotete område der klærne lå slengt i pappesker. Men dengang ei! Det var tvert i mot veldig stilig der inne. Veldig hvitt og luftig, overhodet ikke en sånn rotebutikk som man får vondt i hodet av å være i.




Hjemmesiden til Outlet One finner dere her, og jeg anbefaler virkelig å ta en tur innom både hjemmesiden og butikken. Verdens hyggeligste ansatte som ble igjen etter stengetid uten en eneste sur mine, og massevis av flotte varer.

Heidi Alexandra i kjent positur. (Foto: BeBi)

Og dere lurer kanskje på hva Maria sa om sommerens trender? Her har dere et sammendrag:

Hva er sommerens trender:

Millitær mote – litt mykere

Nytt i år – skinn shorts (mykt skinn)

Elegant kaki med pumps

Denim – og snekkerbuksen er tilbake, med korte topper

Lange kjoler i bomull – både til hverdag og fest

Masse blomster – flower power – skjerf, både lave sko og pumps

Mønster mot mønster

Feminint, med volanger

80-tall stramme kjoler og sterke farger

Gull og leopardmønster

The little white dress

... og i tillegg kan man mikse alle disse! Bare tenk på Carrie i SATC, hun mikser trender hele tiden.

(Foto: BeBi)

Så her ser dere hva jeg brukte gårsdagen på (Bortsett fra seks timer på tog..). En utfordrende og slitsom dag på mange måter for min del, men også en veldig positiv opplevelse!

Forsmak på gårsdagen

Jeg vet jeg sa at jeg skulle sove lenge altså, men så lenge? Nesten elleve timer! Det verste er at jeg lett kunne lukket øynene og sovet videre. Sprøtt.

Egentlig hadde jeg tenkt å skrive om gårsdagen nå, men jeg venter fortsatt på bildene fra fotografen. Jeg tok noen få selv, men de ble dessverre ikke spesielt gode. (Og forresten, i tilfelle saken havner på side2.no før jeg får bildene... Jeg valgte ikke hodeplagget selv, haha! Jeg skjønner tanken bak at jeg skulle ha det på altså, men jeg føler jeg så mest ut som en wannabegangster.) Dagen i går ble en smule annerledes enn jeg hadde trodd, vi var for eksempel veldig veldig få. Følget besto av Bente (pr-damen), Ane, meg, og en velkjent topplisteblogger som jeg ikke har tenkt å røpe enda. I tillegg skulle Marie Amanda og noen til vært med, men de møtte aldri opp. Vi ble altså bare to bloggere. Jaja, vi hadde det moro vi som var der hvertfall!

Og ett bilde skal dere forresten få se. Dette er Bente, Ane, og Maria (stylisten). Er det noen som har sett Maria før?


Jeg må, pinlig nok, innrømme at jeg aldri hadde sett henne før, men jeg er antakelig den eneste jenta i Norge som ikke har gjort det. Maria spilte nemlig Frida i "Frida med hjertet i hånden", og jeg er vel den eneste som ikke har sett den. Haha! Hun var hvertfall utrolig dyktig, søt og hyggelig.

Jeg fikk testet en god del grenser for hva jeg tør å gjøre i går, det er hvertfall sikkert. Vil egentlig ikke si så mye om det før jeg får bildene, men som dere vet var jo bare det å i det hele tatt dra dit en kjempestor utfordring for meg. Tro meg - det ble flere utfordringer utover kvelden!

Nå skal jeg bli liggende i sengen og lese meg gjennom 77 innlegg på Bloglovin, og ellers gjøre ingenting annet enn å ta meg inn igjen etter i går. Gudene vet at det venter nok av nye utfordringer i morgen..

Hadde dere en fin dag i går? Og kan noen gjette hvilken topplisteblogger vi var sammen med i går? Jo, også må jeg si tusen takk for alle lykkeønskningene i går. Dere er vel søte♥

Nightynight

Jeg har nettopp kommet inn døren hjemme, og har planer om å stupe i seng og bli der på ubestemt tid. Jeg er utkjørt, men jeg gjennomførte, og jeg overlevde. Hurra! Bilder og referat kommer i morgen, nå skal jeg sove. Lenge.

(Bilde fra weheartit.com)

Today's the day

Off, er det ikke litt tragisk å være så nervøs for noe som egentlig er så ufarlig? Men små ting kan bli store når ting er litt kompliserte. Jeg har surret rundt meg selv i hele dag, og bare vimset. Men nå er klærne på, håret rettet, neglene lakket, og sminken lagt. Bare synd at det fortsatt er seks timer til vi starter opp, sånn at håret rekker å krølle seg, neglelakken blir ripete, og sminken rekker å forsvinne. Men man kan da vel være litt trashy og fikse sminken på et toalett på Oslo S, kan man ikke?

Ellers har livlinen min (aka Kari) forsvunnet, så jeg er alene. Men sånn er det innimellom, og da må jeg bare være enda litt tøffere! Som lillesøster sa da hun var innom i stad, jeg kommer til å vokse på det. Og som Hilde sa - går det ikke, så får jeg heller reise hjem igjen. Jeg er ganske gåen etter de siste dagene, men jeg vil så gjerne klare dette! Jeg har hele morgendagen til å ligge i sengen og ta meg inn igjen, så jeg får bare bite tennene sammen, og stå på.

Dere er sikkert drittlei av å høre på sytingen min nå, men se det på den lyse siden; når neste innlegg blir skrevet er eventet over! Jeg vet ikke helt om jeg får med meg pc'en innover, men hvis jeg gjør det, så blir det sikkert et innlegg på vei hjem i kveld. Tre timer på tog er jo ikke så innmari festlig.

Men ja.. Såeh.. Jeg drar vel, jeg da. Wish me luck! (Og kryss fingrene for at venninnen jeg driver litt lobbyvirksomhet for å få med i stedet for Kari kan bli med!)


Edit: Jaaaaaa, Ane blir med! Lykkerus! Ti kilo av skuldrene!

Det er dumt å overvurdere seg selv

Blæ. Jeg har visst gått på noen smeller i forhold til å overvurdere meg selv i det siste. For en drøy måned siden tenkte jeg at "Oi, nå går ting bra, nå kutter jeg ned på medisinene." Det var ikke så lurt, viste det seg. Jeg ble skikkelig dårlig, som kanskje noen av dere husker. Derfor gikk jeg opp igjen, og da gikk ting bra igjen. Så nå tenkte jeg at selv om jeg har vært kjempesosial i tre dager nå, så klarer jeg det sikkert i dag også. Det var feil. Det tok vel ca tjue sekunder før jeg skjønte at det ikke kom til å gå, men rundt tjue minutter før jeg gikk. Det er så innmari surt å innrømme for seg selv at man ikke klarer det! Men jeg vet at i morgen blir en stor påkjenning, med både reising, nerver, og masse fremmede mennesker, så da kan jeg ikke brenne absolutt hele reservetanken i dag. For ja, nå er jeg over på reservetanken igjen.

Hele denne uken blir en prøvelse. Sosial i går, mislykket sosial i dag, spennende og hektisk dag i morgen, heldigvis en rolig dag på torsdag (som antakelig vil bli tilbragt rett ut i sengen), og så er det både legetime og første time med ny behandler på fredag. Hardt program når man er redd for mennesker og mangler energi.. Men jeg vet jo at det kommer til å gå på et vis. Og selv om energinivået er nede, så er faktisk ikke humøret så galt, og bare det er jo et stort skritt i riktig retning! Juhu, utbrenthet er festlig, dere..

(Bilde fra weheartit.com)

På den positive siden kan jeg jo si at jeg faktisk fant et antrekk som var ganske likt det jeg hadde tenkt meg i dag, og ikke minst at jeg fikk legetime allerede til fredag, på tross av at jeg tok feil av datoen forrige uke. Hurra for det!

I've got no guts

Jeg tror kanskje at jeg nettopp irriterte et par jenter fra Jehovas Vitner ganske intenst. Det var ikke meningen engang, jeg ville bare at de skulle gå. Jeg har nemlig en strategi når det kommer til sånt noe. Jeg er ikke interessert i å høre på dem, men jeg har ikke samvittighet til å smelle døren i ansiktene deres heller, så derfor sier jeg ja og ha, og tar imot det de måtte ha av brosjyrer og sånt, og skipper dem avgårde igjen så fort som råd. Da går de faktisk ganske fort! Men jeg tror disse ble litt skuffet over at de ikke fikk komme inn, de hadde nok håpet på en lenger prat. Og det skal de ha, selv om vi har ganske ulike meninger om ting, så er jeg imponert over standhaftigheten og viljen deres!

(Bilde lånt herfra.)

Jeg skulle ønske det fantes et klistremerke alá "Nei til uadressert reklame" som man kunne klistre opp for å slippe selgere, predikanter, osv på døren. "Ja til innsamlingsaksjonen, nei til alt annet." Det hadde vært noe. Jeg forstår at det er jobben deres, og det er mest min egen feil at jeg ikke takler dem. Jeg har jo aldri hjerte (les: baller) til å si nei. Hvis noen skal starte opp et "nei-kurs" i området her, så vil jeg stå øverst på deltakerlisten! Noen som joiner?

En moteblogg utenom det vanlige

Det finnes tonnevis av moteblogger i bloggosfæren. Noen liker jeg kjempegodt, mens andre kanskje ikke er helt midt i blinken. Smaken er som kjent som baken! Men én moteblogg som jeg har fulgt til og fra i flere år, helt siden før jeg egentlig visste hva en blogg var, det er Go Fug Yourself. "Fugly" er, som sikkert en del av dere vet, et kjapt ord for "f*cking ugly", og det er nettopp det bloggen dreier seg om. Heather og Jessica som skriver bloggen tråler gjennom bilder fra røde løpere og andre situasjoner der kjendiser dukker opp, og slakter eller skryter av antrekkene, alt ettersom.


De skriver helt hysterisk morsomt! Dessuten skriver de ikke bare rett frem hva de mener, innleggene er ofte skrevet som en monolog fra vedkommende kjendis, eller eventuelt som en samtale dersom det er flere involvert. Det er ofte avstemninger om "Fug or Fab", eller innlegg fra Intern George. Andre faste kategorier er for eksempel "Well played", "Fug the cover", og "Unfug it up".

Det må jo også sies at de aldri er virkelig slemme. Alt som skrives blir skrevet med et glimt i øyet, og massevis av humor. Dessuten syns det de er veldig flinke til å "ære den som æres bør", det er mange skryteinnlegg også. Denne bloggen er verdt et besøk! Er det noen av dere som har vært innom den før?

Sliten og nervøs

Den planen min om å ligge ute i solen hele dagen gikk jo mildt sagt i vasken. Regn, torden, og mer regn. I skrivende stund er det 4 grader ute!! Men jeg har hatt en fin dag uansett, og kost meg under et pledd på sofaen. I kveld har vi hatt besøk av en gammel kompis og kona hans, og det var kjempekoselig! Jeg har ikke sett ham på år og dag, og har faktisk aldri møtt kona hans før, men det ble veldig hyggelig. Likevel kjenner jeg at det skal bli veeeldig godt å legge seg, det har vært veldig mye folk de siste dagene. Det er ikke så mye som skal til før energinivået synker ganske heftig.. Men det har hvertfall vært fine dager, selv om de har vært litt slitsomme, og da er det lettere å takle.

I morgen tror jeg at jeg må på shopping. Jeg begynner å få skikkelige nerver for onsdagen, og siden det er et fashionevent føler jeg liksom at jeg må se ganske "fashion" ut. Jeg er jo ikke akkurat vant til sånt, og er litt redd for å bomme fullstendig på kleskoden. Blæ. Selv om alt blir mindre skummelt i og med at jeg skal dra sammen med Kari, så er jeg fortsatt veldig nervøs. Jeg er ikke særlig god med nye mennesker, og jeg har en lei tendens til å forberede meg på det verste. Det er jo ikke spesielt moro å se ut som en komplett idiot.

(Et godt eksempel på en kleskrise, bilde lånt herfra. Og ja, dersom noen skulle føle seg kallet til å kommentere på det, jeg er veldig klar over at det finnes større problemer i verden enn å ikke vite hva man skal ha på seg.)

Nå roper sengen på meg, i morgen er det tilbake til hverdagen og tidlige morgener. Det er godt det snart er helg igjen! Har dere gjort noe gøy i kveld?