Bokorm

Som sagt kjøpte jeg fire nye bøker i går. Den ene var "Engler og demoner" som jeg skrev om i går, men jeg kjøpte også tre bøker som handler om Norge under annen verdenskrig. Jeg er langt over gjennomsnittet interessert, og har allerede en god del bøker om emnet, bl.a. "Rapport fra nr 24", "Det vil helst gå godt", et hjemmefrontsleksikon, og flere andre. I går var det Olav Skogens "Ensom krig mot Gestapo", Asbjørn Sundes "Menn i mørket", og Ola Flyum og Stein Slettebak Wangens "Rinnans testamente" som fikk bli med hjem. Det er virkelig spennende lesestoff!


Jeg leste "Ensom krig mot Gestapo" tidligere i dag, og det må jo sies at de gamle motstandsmennene ikke nødvendigvis er de beste forfatterne. Det gjelder både for Olav Skogen, Gunnar Sønsteby, Max Manus, og flere andre, men likevel. Det de forteller om er så fascinerende at det ikke gjør så mye at språket er litt kronglete og uoversiktelig. Motstandsaksjonene, organisasjonene, metodene, opplevelsene med Gestapo og i Tyskland, alt er så interessant!

Da jeg studerte historie for noen år siden hadde jeg "Norsk motstand under andre verdenskrig" som valgemne, og det er vel et av de beste fagene jeg har hatt noensinne. Jeg har vel aldri fulgt så intenst med på forelesninger eller jobbet så hardt med oppgaver noensinne. Vi var blant annet på ekskursjon til Hjemmefrontsmuseet på Akershus festning, og hadde selveste Gunnar Sønsteby som guide. For en mann!!! Dessuten hadde vi en helt fantastisk lærer som kunne vanvittig mye om det han snakket om. Jeg husker at jeg skrev om Henry Rinnan og banden hans på hjemmeeksamen, og leste massevis av bøker om ham. Men alle bøkene var skrevet fra "gode nordmenn" sine synsvinkler, og derfor har jeg kjøpt "Rinnans testamente", som er Henry Rinnans egne ord. (For de av dere som ikke vet det jobbet Henry Rinnan tett med Gestapo, og han og banden hans infiltrerte og avslørte mange motstandsmenn, særlig i Trøndelag. De var også med på tortur, Rinnan selv var en stor sadist.) Dette blir den neste boken jeg kaster meg over, og jeg gleder meg. Jeg håper at jeg kan forstå mer av personligheten hans, og kanskje også forstå mer av hvorfor han tok de valgene han tok.

Den siste boken er skrevet av Asbjørn Sunde, lederen for "Osvaldgruppen". Osvaldgruppen var den motstandsgruppen som mistet flest medlemmer i løpet av krigen, og risikerte mer enn noen andre motstandsgrupper. Tyskerne fryktet denne gruppen mer enn noen andre. Likevel er det få av dem som ble hedret på noen måte etter krigen, de ble tvert imot forfulgt som kommunister. Jeg gleder meg til å lese boken, for jeg vet alt for lite om Osvaldgruppen fra før.

Er det noen som deler denne småsære interessen min? Eller tenker dere at det er noe som skjedde for lenge siden og ikke har noen særlig relevans for oss i dag?

Status

Nytrent, god stemning, god musikk, levert selvangivelse, støvsuget, god bok i vente, happyface. God fredag!

Verdt å lese!

Jeg har visst vært litt fjern i dag. Det har en veldig enkel grunn, nemlig en bok jeg kjøpte i formiddag. Jeg kjøpte faktisk fire bøker, men de tre andre kommer i et eget innlegg senere. Den boken jeg snakker om har jeg nå lest fra perm til perm, alle de 692 sidene, fordi den er fullstendig umulig å legge fra seg. Boken jeg snakker om er "Engler og demoner" av Dan Brown, forgjengeren til "DaVinci-koden". Den inneholder massevis av spennende historie (og selvsagt mye fiction..), og spenningen holdes helt til siste sekund. Flere ganger i løpet av boken tenkte jeg at "Å, det er jo helt åpenlyst hva som kommer til å skje og hvem som er 'The bad guy!'", men jeg tok visst like forbasket feil hver gang. Fascinerende!!

(Bilde lånt herfra.)

Jeg innrømmer lett at jeg ikke har spesielt god peiling på antimaterieforskning eller vitenskap generelt (Merkelig hvor fort ex.fac-kunnskapen preller av!), så jeg var litt spent før jeg begynte å lese. Men man skjønner akkurat så mye som man trenger å skjønne, og det er bra nok for meg. Det er jo uansett ikke alle de konkrete fagbegrepene som er viktige i denne boken, det er sammenhengene mellom dem og religionen. Det er så utrolig spennende lesestoff, selv om en del som sagt er ren fiction. Man trenger jo ikke å tro på alt man leser, jeg leser denne som ren underholdning. Og ikke minst god underholdning, ellers hadde jeg neppe giddet å lese nesten 700 sider på én dag.

Det jeg prøver å si er at boken anbefales på det sterkeste! Jeg har ikke sett filmen, men jeg vil tro at den umulig kan få med alle nyansene fra boken. Derfor syns jeg at dere burde lese den uavhengig av om dere har sett filmen eller ikke. Jeg vet hvertfall at jeg skal få tak i "Det tapte symbol" så fort som bare det, for Dan Brown skriver helt fantastisk bra! I can't wait...

Here comes the sun

Jeg vil ut i solen! Dagen begynte ganske grått, men nå klarner det gradvis mer og mer opp, og jeg vil ut! Men det skyer over ca hvert tredje minutt, og da merker man at 12 grader egentlig ikke er spesielt varmt..

Uansett, jeg har hatt en kjempekoselig formiddag med Milla og Oliver. Panudro har nettopp åpnet i Skien, så vi var der for å kikke etter ting til dåpsinnbydelser. Det var så utrolig mye fint! Jeg er veldig glad det ikke er meg som skal velge, for da hadde det tatt flere år før den stakkars ungen ble døpt. Uansett er det alltid kjempekoselig å være med Milla min, så dette var stas!

(Milla er litt vrang når det kommer til bilder, men dette har hun lagt ut selv, så jeg går ut fra at det er greit at jeg har stjålet det. Det er to år gammelt, men bedre enn ingenting!)

Ellers kan jeg jo meddele at Meny har tilbud på alle store sjokoladeplater fra Nidar, så to av dem fant veien hjem sammen med meg i dag. Men de skal ikke spises før til helgen! Det er helt utrolig, men jeg har faktisk lært meg å ha sjokolade i huset uten å kaste meg over den. Fremskritt dere, fremskritt! Klarer dere det, kanskje?

Early morning

Hjelpes, så utrolig uvant det er å ha planer tidlig på dagen. Jeg har en avtale klokken ti, og selv om det ikke er noe problem å rekke den, så er det utrolig uvant å måtte ut så tidlig. Jeg er så alt for vant til å ha god tid på morgenen, tid til å lese gjennom alle nye innlegg på Bloglovin, svare på kommentarer, skrive et nytt innlegg, høre på musikk, trene, slappe av, spise frokost, ta en laaang dusj, og så gjøre meg klar til å møte omverdenen. Siden jeg er våken fra sånn ca halv åtte-åtte, så betyr det stort sett at jeg er klar for å møte dagen ca elleve-halv tolv. Jeg vet det er sløvt, men det er en av de ytterst få fordelene ved å være syk, og jeg har ikke spesielt dårlig samvittighet for å benytte meg av det.

(Bilde fra weheartit.com)

Uansett, i dag blir det verken tid til sløving eller trening, jeg må være ute av døren om en halvtime. En liten avtale klokken ti, før jeg skal møte Milla og Oliver igjen. Gleder meg!!

Og dere, snart er det heeeelg! Hva skal dere gjøre denne torsdagen?

Mæd shopping!

Nå har det endelig tikket litt penger inn på konto. Så fantastisk godt å ikke måtte bekymre seg for det hvert våkne sekund! Hvis jeg bare husker på å sende inn meldekort når jeg skal også nå da, så er det jo no worries fremover.. Kanskje ikke helt da, men hvertfall en stor bekymring mindre!

Penger på konto måtte jo feires, så jeg dro med meg Hilde ut på en bitteliten shoppingtur. Det ble ikke den villeste feiringen akkurat, men littegrann fikk jeg kjøpt meg. Det ble toppen på bildet under, og en som er lik, bare med gule striper. Dessuten kjøpte jeg mascara og undertøy, men sånt noe blogger jeg ikke bilder av! Hehe.. I tillegg kjøpte jeg en aldri så liten bursdagsgave til min kjære som blir en gammel mann (24 år, hallo!!) på søndag, men den er kjempehemmelig!

Blank og fæl i fjeset, men jeg gadd ikke sminke meg ekstra bare for å ta et bilde. I kveld er jeg i joggebuksemodus!

Nå skal det bare slappes av resten av kvelden, med Christian, Tapfish, tv og internett som mine gode følgesvenner. Hva tilbringer dere kvelden med?

Mitt lille topplisteeksperiment...

På mandag fikk kanskje noen av dere med dere at jeg skrev et innlegg som var litt... tja... krassere enn vanlig. Jeg snakker selvsagt om dette innlegget, som handlet om oppstyret i det svenske kongehuset. Jeg håper nesten at det var noen som stusset da de leste det, da det ikke akkurat var et typisk Tone-innlegg. Jeg mente forsåvidt det jeg skrev, jeg satte det bare litt ekstra på spissen. Men vanligvis prøver jeg å holde meg til en god regel som de stakkars foreldrene mine har prøvd å lære meg - nemlig at hvis man ikke har noe pent å si så kan man heller holde tett.


Grunnen til at jeg likevel skrev det innlegget var et lite eksperiment. Jeg har nemlig lagt merke til en del bloggere som raser oppover det som er av topplister ganske enkelt ved å spamme Twingly noe helt vanvittig. Når 80% av innleggene til en person er linket til artikler på sider som benytter Twingly, så er det neppe fordi vedkommende har så vanvittig mye relevant å komme med. Men nok om det. Eksperimentet mitt dreide seg hvertfall om å se hvorvidt man kunne komme seg på topplisten med ett enkelt innlegg. Derfor skrev jeg innlegget, og sørget for å linke til to VG-artikler før jeg pinget Twingly.

Og jeg skal hilse og si at det funket! Jeg satte ny leserrekord, og ikke minst ny kommentarrekord med det innlegget. Det var utrolig mange som ville si seg enige i det jeg hadde skrevet, noe som forsåvidt tyder på at jeg ikke var helt på jordet med de meningene jeg ytret, selv om de kanskje var litt drøye. Men jeg ble også beskyldt for å være dømmende, for å være dum, for å kaste stein i glasshus (I og med at jeg kalte Tora oppmerksomhetssyk.), for å ha skrevet alle de anonyme støttekommentarene selv for å få støtte for mitt "umenneskelige syn", og for å være misunnelig. Virkelig festlige kommentarer å få, sjokk at alle var anonyme!


Uansett, eksperimentet var definitivt vellykket, for takket være det innlegget fant jeg meg selv på en god 38. plass på blogglisten dagen etter. Jeg tviler, ubeskjedent nok, heller ikke på at jeg kunne kommet enda høyere dersom jeg hadde fortsatt med å skrive den typen innlegg og pinget dem på Twingly i hytt og pine. Men er det verdt det? Nei. Jeg trivdes overhodet ikke i rollen som "attention whore". Innlegget ga meg skikkelig dårlig samvittighet, og vondt i magen hver gang det kom nye kommentarer. Det var ikke meg i det hele tatt.

Konklusjonen må vel bli at ja, man kan komme på topplisten via Twingly så lett som bare det. Men personlig har jeg ingen interesse av å være på topplisten, jeg trives godt med de leserne jeg har. Leserne mine er nemlig ikke randoms som har plukket opp ett enkelt innlegg via Twingly, de er trofaste lesere som jeg er veldig takknemlig for! Jeg vil heller ha ti faste og gode lesere enn 3000 randoms.

Når det er sagt, så er det selvsagt ikke umulig at jeg pinger innleggene mine på Twingly en sjelden gang hvis jeg virkelig føler at jeg har et budskap å komme med. Men det blir i såfall innlegg uten personangrep, og langt mer saklige innlegg enn det jeg skrev på mandag.

Men så lett er det altså å havne på topplisten. Eksperimentet er utført, resultatet ble vellykket, og jeg kommer aldri til å gjøre det igjen. Jeg er nok ikke topplistemateriale...

Edit: Siden mange lurer: Twingly er en tjeneste som bl.a. VG Nett, tv2.no, Klikk.no, og flere andre benytter seg av. Dersom du linker til en artikkel på en av de sidene, og så pinger innlegget på twingly.com, så dukker det opp link til innlegget ditt under artikkelen. Lett som bare det, men like lett å misbruke..

Superbloggnerdtreffkafédate!

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra kafédate med Lise, Marte, og Joakim. For noen folk! Lise var jo like søt som sist, ikke noen bombe. Men Marte og Joakim var også kjempekoselige, med en herlig humor! Café Tullis på brygga i Skien på en fin kveld som denne er ikke feil, og skravla gikk stort sett i ett.


(Det nederste bildet har jeg lånt fra bloggen til Marte.)

Nå etter at jeg kom hjem har jeg gått gjennom noen artikler på VG Nett, og fant faktisk ti feil i den ene! Det er jammen godt de har opprettet VG Rett.. Det er nesten skremmende å se hvor lite tid som tydeligvis brukes på korrekturlesing. Men nok surr fra meg, nå skal jeg være litt sosial med min kjære. Så kan jo dere heller se på solnedgangen jeg fikk fanget på vei hjem. Ha en fin kveld!

VG Rett

Er du en av dem som irriterer deg over skrivefeil hos diverse nettaviser? Vel, på VG Nett blir det forhåpentligvis en god del færre skrivefeil fremover. I dag startet de nemlig en ordning som heter VG Rett der jeg og en haug med andre rapporterer inn skrivefeil som vi finner i artiklene deres. Journalister er jo bare mennesker de også, og mennesker gjør feil innimellom. Da er det jo godt at vi kan hjelpe hverandre!

(Bilde lånt herfra.)

Jeg tror det skal bli veldig moro å være med på dette, og har allerede rapportert den første feilen! Det høres kanskje ut som om jeg syns det er veldig moro å pirke på andres feil, men det er ikke det det handler om i det hele tatt. Dette er rett og slett en service for leserne, og jeg syns det er et flott tiltak fra VG Nett sin side.

Hva syns dere, er det unødvendig pirk? Eller er det et bra tiltak for å kutte ned på antall skrivefeil i en av landets største nettaviser?

Dizzzzzzzzy.....

I dag er det visst enda en svimmel-dag. Jeg håper ikke dette har tenkt å bli en vane, det er jo så utrolig ubehagelig! Jeg var ikke svimmel da jeg våknet, men etter en times tid kom det krypende. Håper det forsvinner snart, for i dag kan jeg ikke bare ligge på sofaen sånn som jeg kunne på søndag. Det er skikkelig frustrerende at alt gynger, og jeg ikke klarer å samle hodet om noenting. Blæ...

(Bilde lånt herfra.)

Litt av en mandag..

Det er ikke mangel på engasjement i det norske folk, det skal være sikkert... Hu hei, hvor det går!

Nå har jeg nettopp kommet hjem etter en herlig tur til badeparken i Langesund. Det var nesten ingen mennesker der unntatt oss fem, og det passet meg helt utmerket. Vi hadde nesten hele anlegget for oss selv, og for én gangs skyld kunne vi hoppe i boblebadet eller badstuen når vi følte for det uten å måtte stå i kø. Folk som hørte oss trodde sikkert at vi var i seksårsbursdag eller noe, men det er vel ikke så farlig?

(Bilde lånt herfra.)

På vei hjem fra Langesund fikk jeg en kjempekoselig melding fra nydelige Lise. Hun kommer hit til Skien i morgen kveld, og da skal jeg på kafédate med henne og Marte Forsberg. Jeg gleder meg så mye til å treffe Lise igjen, og selv om jeg aldri har møtt Marte så har jeg vært innom bloggen hennes innimellom, og gleder meg veldig til å treffe henne. Dette blir så koselig!

Jeg ble skikkelig trøtt av badingen, så nå er det nok ikke lenge til jeg stuper i seng. Har dere hatt en fin dag?

Ikke helt etter planen, men bra likevel.

I dag hadde jeg egentlig store planer om å ta med meg kameraet ut for å ta noen fine vårbilder, men siden regnet høljer ned utenfor ble det ikke noe av. Gråværsbilder kan absolutt være fine, men da må man nok være litt mer kreativ enn det jeg er... Derfor har jeg heller lånt noen bilder fra Weheartit.com. Hvert enkelt bilde er linket.








Hva bruker dere denne regnfylte mandagen til?

Beklager, jeg syns ikke synd på deg.

De aller aller fleste har vel fått med seg historien om bruddet mellom Sveriges prinsesse Madeleine og Jonas Bergström, og trønder-Tora som fortalte om sin "hete natt" med Jonas til Se og Hør for 12500 kroner. Nå har stakkars Tora gått under jorden som en følge av det "brutale medietrykket", og angrer på at hun sto frem. Stakkars, stakkars Tora..

(Bilde lånt fra VG.)

Eller nei, vent litt. Jeg syns faktisk ikke synd på deg, Tora. Jeg blir kvalm av deg. Og for all del, jeg blir like kvalm av Jonas, utroskap er grusomt. Ja, han brukte falskt navn, men når Tora først fant ut hvem han var, hva var poenget med å ydmyke Madeleine ved å stå frem på den måten? Hun visste jo allerede om hva Jonas hadde gjort, og forholdet hadde vel sannsynligvis tatt slutt uansett. Hun burde fått slippe den offentlige ydmykelsen. For min del virker godeste Tora som oppmerksomhetssyk og grisk, og muligens litt lite intelligent i og med at hun påstår at hun ikke hadde trodd det skulle bli så mye oppstyr av historien hennes. Alle vet hva som skjer når noen kommer med en skandalehistorie som denne, da blir det et gedigent oppstyr. Det er marked for denslags.

Jeg har heldigvis aldri opplevd utroskap, og hadde noen først vært utro mot meg, så hadde neppe noen betalt noe som helst for å få vedkommende til å stå frem. Og takk for det! Da hadde jeg fått ro og fred til å kvitte meg med dusten, og jeg hadde fått ta ting i mitt eget tempo. Madeleine fikk ikke det. Madeleine fikk et par dusin forsider med en glisende trønder midt i fjeset, og hele nord-Europas oppmerksomhet på kjøpet. Så kjære stakkars Tora, jeg syns ikke synd på deg. Jeg syns synd på familien din, som på ingen måte har bedt om å bli blandet inn i dette, men du bør strengt tatt ta konsekvensene av det du har gjort, kiss and tell lønner seg sjeldent. Som man reder ligger man, og det håper jeg du har lært nå.

Det er lov å skeie ut en gang i blant!

"Er du sulten?", spurte jeg.
"Ja, litt", sa Christian. "Har vi noe mat?"
"Jeg hadde egentlig tenkt vi skulle ha nakkekoteletter med båtpoteter, sopp, brokkoli og brun saus", sa jeg. (Mulig at folk syns det er kjerringmiddag, men det er godt likevel!)
"Ehm... Har du lyst på pizza?", sa Christian. Er det rart jeg er glad i ham?? Akkurat nå er det ingenting jeg har mer lyst på enn pizza. Dessuten hater jeg å ringe i sånne sammenhenger, så jeg har bare godt av å måtte gjøre det innimellom. Christian skulle betale hvis jeg ringte, og siden jeg fortsatt ikke har fått penger, så var det verdt å ta en ekkel telefon for å få pizza. Så jeg ringte Dolly Dimples, og er egentlig strålende fornøyd med å slippe unna matlaging i dag. Verdens sløveste søndag!!

Det er ikke ofte vi gjør sånt, og godt er det. Jeg har nemlig ikke noe særlig behov for å se ut som Dolly Dimple herself.

(Bilde lånt herfra.)

Men en sjelden gang er det lov, og det er jo tross alt fortsatt helg. Dessuten er jeg utrolig svimmel i dag, så det skal bli godt å bare ligge på sofaen og få maten servert. Jeg klarer ikke samle hodet om noenting(Noe dere kanskje merker på skrivingen i dag..), og bare tanken på å sette meg opp gjør meg kvalm. Hurra for junkfood levert på døren!

Gjør dere noe mer konstruktivt enn meg i dag?

Svaaaaaadaaaaa..

Nå ble Hilde fornærmet på meg for at jeg ikke hadde blogget i dag, så da er det vel kanskje på tide...? Vi hadde det utrolig koselig i går, men glemte jo helt bort den sjokoladekaken vi hadde planlagt å lage. Heldigvis kom vi på den til slutt, så rundt midnatt bakte vi kake. Til slutt ble det mer glasur med kake under enn kake med glasur på, men vi klager ikke! Kake som nattmat er ikke feil, og kake som dessert etter frokost er enda mindre feil. Mmmmmm....

(Bilde fra weheartit.com)

Ellers benyttet vi oss (nok en gang) av Kiwis geniale helgetilbud, og spiste nydelig ytrefilet av svin for bare 14,90 i går. De var marinert i noe karrigreier, og det var så godt!! Utrolig godt, og ikke minst billig når man skal ha middagsgjester. Resten av kvelden gikk til skravling, film, skravling, moro med kameraet på Christians mac, skravling, fnising, og enda litt mer skravling. Akkurat sånn som en søsterkveld skal være!

I dag har jeg ikke tenkt å gjøre noe som helst fornuftig, jeg skal bare drive dank. Det er vel det søndager er til for? Jeg klarer visst ikke å skrive noe fornuftig engang, så jeg kan vel like godt kutte med en gang. Men da har jo hvertfall Hilde fått noe å lese, ikke verst bare det! Fornøyd nå, pus? Jeg går og spiser litt mer kake..

Solbriller og serviceglis

Solbriller er en fantastisk oppfinnelse! De skjermer selvsagt øynene for solen, men det var ikke det jeg tenkte på. De gjør det bare så utrolig mye lettere å ferdes blant folk! Siden jeg har jobbet noen år i butikk lider jeg nemlig av "smile og hilse-syndromet". Så fort jeg får øyekontakt med folk, så smiler jeg et nøye tilpasset hyggelig og imøtekommende servicesmil. Det passer jo vanvittig bra når man møter vilt fremmede mennesker på gaten eller i matbutikken. Eller ikke. Jeg lider også av en akutt trang til å rydde opp i alle butikker jeg måtte befinne meg i, men det er en annen historie.

Jeg har blitt litt flinkere til å ikke flashe servicegliset til folk, men fortsatt syns jeg det er vanskelig å passere folk på gaten. Du vet, når man møter noen som kommer i motsatt retning, men på samme side av veien. Man kan ikke krysse gaten for å unngå dem, det blir for dumt. Du kikker opp en stund før dere møtes, men vender fort øynene ned igjen når du ser at den som kommer mot deg gjør det samme. Men så klarer du ikke å kikke rett ned i bakken for lenge av gangen, så du må rette blikket fremover igjen. Og akkurat da kikker den du møter også opp. Og nå er dere bare en meter fra hverandre. Hva gjør du da? Smiler du? Ser du rett gjennom vedkommende? Stirrer du hardt? Hva er den rette reaksjonen?

Med solbriller slipper du unna denne pinlige situasjonen. Du kan bare suse forbi i din egen verden, og får ikke øyekontakt med en levende sjel med mindre du virkelig går inn for det. Jeg har nettopp gått meg en tur, møtt masse mennesker, og ikke sett en eneste av dem inn i øynene. Fantastisk! Nå høres jeg sikkert fryktelig overlegen ut, og det tror jeg egentlig ikke at jeg er, jeg liker bare å ikke måtte forholde meg til situasjonen i avsnittet over hver eneste gang jeg møter noen på gaten. Og jeg tror nok ikke jeg er den eneste? Ut fra kroppsspråket til folk jeg møter virker det som om vi er mange øyekontaktunnvikere.

Ulempen med solbriller er selvsagt at jeg aldri finner noen jeg kler. Her ser dere årets eksemplar, I rest my case!


Like fancy og eksklusivt som vanlig, kjøpt for 49,50 på H&M. (Og nei, dette er ikke servicegliset. Dette er "du og du, så lite fotogen det går an å bli"-gliset.

Likevel, det er bedre å gå med ukledelige solbriller enn å måtte bestemme seg for en måte å forholde seg på hver eneste gang man møter et ukjent menneske på gaten. Hva tenker dere?

Våken allerede?

I går var jeg så trøtt at jeg la meg og sluknet som et lys i god tid før klokken var elleve. Jeg vet at jeg gløttet på øynene da Christian kom hjem fra Olsenbandenmaraton utpå natta, men det var ikke snakk om at jeg var våken nok til å prate til ham. Men når man legger seg tidlig våkner man som regel også tidlig, så resulatet av min tidlige kveld var at jeg var lys våken kvart over åtte. Det er ikke så innmari mye som skjer på den tiden av døgnet på lørdag, gitt.

Men hallo, har jeg sagt at jeg endelig kommer til å få penger? Jeg har ikke fått penger siden januar, takket være at Nav har bly i baken. Sorry altså, men jeg misliker det systemet! De som jobber der gjør sikkert sitt beste, men det beste er faktisk ikke godt nok når hele systemet er ubrukelig. Uansett, i løpet av neste uke får jeg forhåpentligvis noen kroner inn på kontoen. Ikke bare noen kroner heller egentlig, det burde bli ganske mange, i og med at jeg skal få etterbetalt for februar, mars, og over halve april. Det skal bli så godt!! Penger er jo egentlig en veldig banal ting å bekymre seg for, men likevel er det jo en ting vi må ha. Når pengene endelig står på konto, så kommer det til å falle 30 kilo fra skuldrene mine!

(Bilde fra weheartit.com)

Nå skal jeg lese litt i en bok jeg har lånt av Hilde ("Nobels testamente" av Liza Marklund, hvis noen lurte.), og nyte synet av min snorkende kjære som ligger så langt over på min side av sengen at jeg faller ut hvis han flytter seg fem centimeter lenger ut. I stua ligger forresten mamma og snorker også, så det er litt av et kor jeg har å høre på her. Det er jo koselig også! I kveld kommer begge søstrene mine på besøk, skikkelig familie-helg! Vi fant nemlig ut på tirsdag at vi simpelthen måtte lage en sjokoladekake med alt for mye glasur i dag. Høres lovende ut, sant? Jeg gleder meg!!

Hva skal dere bruke lørdagen deres på?

Doesn't really matter...

Det gjør ingenting om man blir litt trøtt og sliten eller om genseren blir hvitflekkete av gulp når man får tilbringe hele formiddagen sammen med en sånn liten sjarmørprins som han her! Og Milla, den nydelige mammaen hans så klart, men henne får jeg ikke lov å legge ut bilde av...




Tusen takk for en kjempefin dag sammen med dere♥♥♥

Let's waste some time...

Haha, snakk om å sløse bort tid. Jeg sto opp ganske tidlig i dag, siden jeg skal møte Milla og lille Oliver i Porsgrunn klokken elleve, og håpet å få gjort en del først. Jeg hadde store planer om å henge opp klesvask, vaske badet, og å få ryddet litt før jeg skulle dra. Men nei. Først hadde dere jo skrevet så mange fine innlegg som jeg måtte lese, så skulle jeg vaske håret, så ringte mamma, så skulle jeg finne ut hva jeg skulle ha på meg, så måtte jeg selge noen Tapfish-fisker, og det var liksom ikke måte på alt jeg bare "måtte" før jeg kunne gjøre noe nyttig. Så nå er det tjue minutter til jeg må gå, og jeg har ikke gjort noe av det jeg skulle, jeg har ikke tørket håret enda engang! Og det håret tar det lang tid å tørke.. Hvis jeg legger inn super-Tone-giret, så kanskje jeg rekker både å tørke håret og å henge opp klesvasken. Det er jo lov å håpe, men det lover jo dårlig i og med at jeg faktisk sitter her og blogger fremfor å gjøre noe. Ops..

(Bilde fra weheartit.com)

En liten oppfølger..

Siden jeg fikk så mange positive tilbakemeldinger på innlegget mitt om glutenfri mat her om dagen, så tenkte jeg at jeg skulle lage en liten oppfølger. Det var flere av dere som fortalte om venner med cøliaki, og at dere skulle ha besøk av folk med cøliaki. Da kan det være greit å lese dette først.

Visste du at det finnes gluten i:

- Enkelte typer lakris?
- All kjekssjokolade, og en del crisp-sjokolader?
- Enkelte krydderblandinger?
- Enkelte typer pølser, kjøttkaker, karbonader osv?
- Mat som er panert i brødsmuler eller kavring?
- Enkelte typer leverpostei?
- Ostepop?
- Saltstenger?
- Müsli?
- Kjeks?
- En god del sauser, gryter, supper osv?
- Pasta og nudler (Ikke risnudler)?
- Spelt?
- Milkshaken på McDonalds?
- Is med brownies eller cookie dough?

(Bilde lånt herfra.)

Visste dere dessuten at man ikke skal bruke samme brødkniver og -fjeler til vanlig brød og glutenfritt brød? For mange skal det ikke mer enn en smule til for at de skal bli dårlige. Unngå også felles sauseøse, serveringsbestikk, og andre ting som har vært i kontakt med glutenholdig mat. Det kan virke hysterisk for mange, siden mange (som for eksempel meg) tåler helt fint å bruke for eksempel samme brødkniv, men det er alltid bedre å være på den sikre siden.

Som min veldig kloke tante kommenterte på forrige cøliaki-innlegg - det er ingen grunn til at glutenfri mat skal være kjedelig! Det finnes glutenfrie alternativer til alle matvarene på listen over her, det som er viktig er at man alltid leser bakpå. Jeg sa det sist også, for det er den aller viktigste regelen når man skal lage mat til en cøliaker. Spander det ene ekstra minuttet det tar, så unngår du at du selv eller vennene dine blir syke. Det er ikke så mye som skal til!

Kommer du på noe som burde vært på listen? Let me know!

Frustrasjoner..

Så var det denne tiden på året igjen da.. Tid for å søke studier. Jeg hadde av en eller annen grunn ikke fått pin-kodene til MinID i posten, og glemte å tenke på at jeg trengte dem. Flaks for meg at søknadsfristen ble utvidet, og flaks for meg at jeg fikk kodene i dag, absolutt siste mulighet til å søke.

Jeg har jo studert to år på Høgskolen i Telemark tidligere, men kuttet ut for å begynne på journalistikk. Det ble aldri noe av, for jeg bestemte meg for å jobbe i stedet. De tre siste årene har jeg søkt og kommet inn hvert år, men aldri begynt. Jeg vet at det er viktig med utdannelse, men det er jo ingenting jeg har lyst til å studere! Og i år, som ifjor, er det enda verre enn vanlig, siden jeg ikke aner om jeg er frisk nok til å begynne på skole til høsten. Jeg søker egentlig mest for å kunne si at jeg har søkt.

(Bilde lånt herfra.)

Men la oss si at jeg søker på et eller annet random da, og kommer inn. Og plutselig blir jeg friskere, og føler faktisk lyst til å studere. Da er det innmari kjipt for meg at jeg har søkt et eller annet fullstendig random bare for å kunne si at jeg har søkt. Det skal visst ikke være lett dette her.. Men jeg aner altså virkelig ikke hva jeg vil! Så mens jeg suser bort år etter år, så blir venner og familie ferdigutdannet, og lever ut drømmene sine. Jeg skulle så gjerne gjort det samme, problemet er jo bare at jeg ikke har noen drømmer å leve ut. Det eneste jeg drømmer om er å bli frisk, lengre enn det klarer jeg ikke å tenke. Og det er det ingen skole som kan gjøre noe med.

Hva med dere, er dere sånne som har vært bombesikre på hva dere skal? Eller er dere mer som meg? Og, viktigst av alt, er det noen som har noen gode idéer til hva jeg kan bli når jeg blir stor? Det har nemlig ikke jeg..

Jippi....

Dette blir en "super" dag. Om en time skal jeg til tannlegen for å borre to hull, før jeg skal rett videre til en annen avtale. Tenker jeg kommer til å være skikkelig digg der jeg sitter, med bedøvelse på begge sider av ansiktet. Jeg har nemlig klart å få et hull på hver side, og jeg borrer ikke uten bedøvelse! Da må det være et bittebittebittebittelite hull i såfall, sånn som sist. Men det er det visst ikke denne gangen, så jeg kommer til å gå rundt og sikle i hele formiddag. Mmmmmm, jeg gleder meg.

(Bilde lånt herfra.)

Det er godt jeg ikke har tannlegeskrekk! Tannlegen min er kjempehyggelig, så det er jo ikke noe problem. Men jeg kan jo likevel tenke meg en hyggeligere start på dagen.. Dessuten er jeg alvorlig blakk (Takket være nav, det liker jeg svært godt. Eller...), og har på ingen måte råd til noe tannlegebesøk. Men må man så må man, og jeg må. Vi får heller satse på at dagen tar seg opp senere.

Er det noen som har hyggeligere planer for dagen enn meg?