Sang, sjokolade, og andre livsnødvendigheter

"Fååånga miiiig viiiiiiiind" er bare én av mange sanger man kunne oppleve hvis man snoket rundt hushjørnene på Skauenfeltet i Siljan i går kveld. Mamma og pappa hadde samlet diverse venner for å synge, og yours truly var heldig nok til å få være med! Jeg må innrømme at jeg var litt spent, for selv om det er snakk om garvede korsangere, og til og med ganske dyktige korsangere, så var jeg litt skeptisk til hvor mye man egentlig kom til å få ut av 7 sangere og et piano som ikke har tålt flyttinga ut i villmarka (Siljan), og som derfor låter surere enn Alejandro Fuentes på en god dag. Jeg hadde vel kanskje heller ikke heeeelt de samme forutsetningene som de andre, i og med at de fleste sangene var sanger som de har sunget i det tidligere så eminente koret Pusterommet, men jeg har da vært på et ganske anselig antall Pusterommet-gigs, og har fått med meg litt her og litt der. Og det var så gøy!! Jeg har savna skikkelig å synge i kor, og selv om vi ikke var så mange i går, så blei det faktisk ganske bra. Det var godt å kjenne at bladlesingsevnene ikke hadde tatt heeelt kvelden, selv om de nok heller ikke hadde vondt av litt trim. Det blei hvertfall en kveld over all forventning! Takketakk til mamma og pappa for at jeg fikk infiltrere syngekvelden:-)

Jeg tror han som bor under oss er deppa om dagen... I dag går det i Whitney Houston, Marc  Anthony, Kelly Family, Backstreet Boys, og annet kliss. Kjærlighetssorg kanskje? Det pleier stort sett å være ganske ukomplisert å finne ut hva slags humør han er i, i og med at volumknappen på anlegget hans konstant står på maks. Likevel, på tross av at golvet er på tykkelse med et vanlig A4-ark, og at vi dermed kan følge teksten på alle låter eller ulåter han til enhver tid måtte spille, så hender det at jeg lurer. Da jeg våknet klokka tre en natt tidligere i uka til "Hiv og hoi, snart er skatten vår", da var det faktisk ikke så lett å tolke humøret hans. Hva får en godt voksen mann til å spille Kaptein Sabeltann-sanger på full guffe midt på natta? Og i tillegg etterfulgt av noe techno med nok bass til å omtrent hive meg ut av senga? Beats me! Jeg endte til slutt med å skylde på at mannen tross alt er fullblods junkie, og at jeg, som tross alt er meget lite rusa, kanskje ikke alltid klarer å forstå meg på hva som foregår i hodet hans. En konklusjon jeg tror vi alle kan klare å leve med.. I den grad jeg (eller kanskje helst Christian, i og med at jeg har blitt så og si immun) kan leve med at det aldri er stille i leiligheten. Kunne han enda spilt noe bra musikk!! Blir litt frustrert her jeg sitter, kjenner jeg.. 

I kveld er det Det store korslaget, og jeg må innrømme at jeg gleder meg som en liten unge! Det er virkelig noe av den bedre underholdningen TV2 har kommet med de siste årene. Som sagt; jeg savner å synge i kor! Alle sangene er selvfølgelig ikke like inspirerende, men det er umulig å ikke ville være en del av sånt som f.eks Team Hannes versjon av "You raise me up". Jeg fikk en smule panikk da jeg oppdaget at Earth Hour dukker opp midt i sendingen, men hjerteinfarktet ble heldigvis avverget da en eller annen forbarmet seg over meg og opplyste om at det kun er lyset som skal slås av. 

Denne kvelden skal tilbringes mutters aleine, i og med at min kjære er på utdrikningslag for min blivende svoger. Tror han får kjørt seg litt! Men ikke nok med at den skal tilbringes aleine, den skal også tilbringes uten sjokolade! Ja, jeg vet!! Hvor sykt er ikke det?? Nå burde jeg selvfølgelig påstå at det er fordi jeg har innledet et nytt og bedre liv, men det er det vel strengt tatt ikke en sjel som hadde trodd på.. Det handler vel mer om at jeg ikke gidder å gå ut for å handle i dag. 

Men saken er den at jeg skal faktisk starte et nytt og bedre liv, og det kommer garantert til å vare hvertfall helt frem til fredag! Altså ny rekord for min del... I morgen drar jeg opp til Rauland, for å være på attføringssenteret der noen dager. Det kan jo bli litt av en opplevelse.. De jobber med å få folk tilbake i jobb, og det er jo i og for seg ikke en dårlig idé. De har til og med veldig godt ord på seg, og veldig gode resultater å vise til! Jeg tror ut fra det jeg har lest at det  blir mye fysisk aktivitet (les: ut i skogen, opp i trærne), noe jeg overhodet ikke kommer til å ha vondt av, og sikkert også en del "dype samtaler" med psykologer, attføringskonsulenter, og muligens karriereveiledere. Men det blir også en god del undervisning i hvordan man kan "spise seg frisk", sammenheng mellom sjel og kosthold osv. Noe sier meg at jeg ikke kommer til å få toppscore for mengden av sjokolade som forsvinner på mystisk vis så fort den kommer innenfor døra i leiligheten min. Så altså et nytt og bedre liv, som kommer til å vare i MINST fem dager! Ikke verst! Det er nok dessverre (?) ingen fare for at jeg kommer ut som en ny Grete Roede eller Kari Jaquesson, men jeg tar sikkert ikke skade av det heller:-) 

Nuh skal jeg tilbake til Marian Keyes' univers en stund, hadde jeg tenkt.. Og forresten: slapp av lillesøster, forloveden din har det sikkert kjeeeeeeempefint! Moahahahahaha...

Bed-in

Jeg har lært minst én viktig ting av John Lennon og Yoko Ono, nemlig følgende: Når verden ikke går helt som du vil, da er det lite annet å gjøre enn å gjennomføre en bed-in - bli liggende i senga i protest (Og kanskje skrive noen sanger, men det har jeg ikke lært..). Så her ligger jeg. Nå var jo riktignok de to, mens jeg ligger her aleine, og det er jo litt kjedelig, men likevel. Alt er bedre enn å stå opp, for det eneste som møter meg hvis jeg står opp er synet av snø, snø, og litt mer snø. Ganske mye mer snø, faktisk. Derfor leker jeg heller Yoko, og har pakka meg godt inn i to dyner. Enkelte fordeler er det helt klart ved å være sykemeldt! Takket være det hvite møkkatullballet som ramler ned er også morgendagens treningskamp mellom Odd og Notodden avlyst. Er det rart jeg protesterer?? Så her ligger jeg og drømmer meg tilbake til syden....

Her har jeg i grunn tenkt å bli så lenge som overhodet mulig! Det betyr vel egentlig at jeg ikke kan bli her sånn fryktelig lenge, siden jeg skal besøke mamma og pappa i dag. Og hjemme hos dem er det garantert tre ganger så mye snø som her nede i siviliserte strøk! Oh joy!

I går så jeg min første negl-løse tå. Neeeei, vi satt ikke her og bedrev litt tortur for å få tiden til å gå, men Christian har operert vekk en negl. Tror ikke det kan ha vært spesielt morsomt da legen dro frem tanga. Åjada, han brukte faktisk tang. Han kan jo søke sommerjobb i en eller annen gerilja eller noe. Eller hvorfor ikke Guantanamo? ("Hello. My name is Sayid, and I am a torturist." Hvem var det egentlig han sa det til, forresten? Sawyer? Eller "Ben"? Går litt i surr i Lost nå, jeg. Men må jo lissom følge med også.. ) Eh ja, det var visst en liten digresjon igjen. Jeg er i grunn ganske god på digresjoner, har jeg funnet ut. Kanskje ikke noe sjokk at jeg foretrakk å skrive essay hver gang vi hadde en norskoppgave?;-) Herlig å bare kunne følge tankene og skrive det som faller en inn. Ny digresjon der, sorry.. Det jeg egentlig prøver å komme fram til er at det ser faktisk ikke så ille ut som jeg hadde trodd. Hvis man ser fort på det, så tenker man ikke over at det ikke er en negl der engang. Eller hva syns dere?

Var jeg ekkel nå? Sorry, skal ikke gjøre det igjen. Syns bare det var litt fascinerende...

I går var jeg på Down Town for å skravle med sjefen min. Er det et dårlig tegn at jeg nesten fikk panikk av alle folka som var på senteret? Tror kanskje jeg har blitt sittende hjemme LITT for mye mens jeg har vært sykemeldt. Og kjenner at jeg blei sliten av å være der, selv om jeg egentlig ikke var på jobb.. Men vi hadde en ganske koselig prat da:-) Og jess, jeg fikk brukt mer penger enn jeg strengt tatt burde! Ikke noe sjokk det kanskje? Shoppingevnene har tydeligvis ikke tatt skade av å ligge i dvale så lenge. Men personalrabatt er jo hvertfall en fin ting, det kan man ikke nekte for:-)

Ellers i går traff jeg eeeendelig den berømte Magnus, min kjære "kone"s kjære svenske! Mycket bra mann!:-) Og han får selvfølgelig en ekstrabonus for å gjøre kona mi så lykkelig:-) Takket være at han er svensk fikk jeg også oppklart et hittil veldig mystifystisk mysterium; nemlig hvorfor mine herlige med-Luppere syns det var så hysterisk morsomt at vi har et blad i Norge som heter KK... ;-) 

Da jeg var hos Elisabeth i går fikk jeg også endelig henta alt skrotet mitt som har blitt liggende, deriblant hele TRE flunkende nye (ikke egentlig så nye lenger nå da, men nye for meg) utgaver av Woman, som har blitt sendt til henne siden de ikke har fått med seg den nye adressen min. Så nå skal jeg ligge under dynene og gjennomføre min egen private lille bed-in med tre stk Woman-blader og sjokoladen som jeg glemte å putte i browniene på onsdag:-) Takk til John & Yoko!!

Iiiiiiiiiik!!!

Nå er det direkte pinlig å jobbe på KappAhl.. På forsiden av vår nye jeans-dm står det visstnok (Jeg har ikke sett den, men takk til Milla som gjorde meg oppmerksom på denne graverende feilen!) at det nå er "flere modeller i flere størrelser en før". Finn én feil. Frustrasjon!!!!  

Blogg, take two!

Det ble våren igjen:-) Det snødde kanskje en halvtime, og så var sola på plass igjen. Digg!!! Ingenting slår lyden av snøsmelting utenfor vinduet.. Det ser kanskje ikke like bra ut i dag, men det er et gløtt av blå himmel lengst oppe:-) Og sammen med mora til Christian kom våren til vinduskarmen min i går. Tulipaner er kos:-)

En ekstra bonus i går var at jeg ikke trengte å gå ut i snøen likevel, jeg hadde jo faktisk alt i skapet. Hurra! Det blei kanskje ikke heeeeeelt vellykka, siden det mest kladdete, det som er best på hele brownisen, satt igjen på bakepapiret.. Nedtur! Men men, det slo an likevel, var ikke stort som var igjen til slutt:-)

Ellers diskuterte jeg med Sondre i går. Han hadde lest et innlegg på bloggen til Stian Horne der Stian hevder at bloggen er død. (http://www.stianhorne.net/blogg/2009/03/22/bloggen-er-d%C3%B8d/) Et noe bombastisk standpunkt syns jeg, men det betyr vel hvertfall at jeg strengt tatt hadde rett da jeg lurte på om jeg var litt seint ute med blogginga i går;-) Men likevel... Jeg har aldeles ikke tenkt å la Stian og hans meningsfeller få bestemme hva jeg skal gjøre, så sorry Horne, jeg fortsetter! Enn så lenge hvertfall... Min blogg, mine regler, var det ikke det vi (jeg...) ble enige om i går? Nettopp, var det jeg trodde!

I dag er det ganske mange færre burde-burde-ting enn i går. Deilig:-) Badet er gullende rent, det fins (nesten) ikke et støvfnugg på golvet, skittentøyskurven er så godt som tom, og det er i grunn bare den evigvarende oppvasken som venter. Det skal bli godt å få flytta opp oppvaskmaskinen til Christian, vet jeg!! Meeen, det er jo alltids noe annet man burde burde. Får vel prøve å få gjort noe Lupp-jobbing i dag kanskje. Det er ikke lett når man egentlig ikke klarer å forholde seg til jobb overhodet! Men eksamen lar ikke vente på seg, den er bare en drøy måned unna, så jeg har vel ikke så mye valg. Bah...

Nå har de begynt å sprenge under meg igjen. De har hatt et par ukers pause i bygarasje-bygginga si etter at et uthus raste 8 meter rett ned i bakken to gater nedenfor her, men nå er de visst i gang igjen. (http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=551282) Det føles ikke helt bra, kanskje? Det dundrer og smeller noe verre 3-4 ganger om dagen, og av en eller annen grunn har jeg vondt for å tro at grunnen har blitt så voldsomt mye tryggere siden sist. Mora til Christian holdt på å få hjerteinfarkt da de sprengte i går kveld, stakkars. Men hun overlevde, og det gjør nok vi óg, vil jeg tro.

Nå skal jeg ligge i senga med en bok ("Rachel's holiday" av Marian Keyes. Elsker den dama!) og den siste brownien, hadde jeg tenkt. Det er viktig med sunn og næringsrik frokost! Eller noe...:-)

Here we go..

Velkommen!

Endelig har jeg også blitt en av de fancy bloggerne! Jeg er kanskje egentlig for seint ute til å kunne kalle det fancy, en mer korrekt beskrivelse må  vel være etternøler. Jeg har kanskje bare fritidsproblemer? Jaja, her er jeg nå hvertfall! 

Det snør ute.. Jeg er nok under middels glad i snø, er jeg redd. Og hvertfall langt uti mars!! Gi meg snø i desember, så er jeg strålende fornøyd. Desember! Ikke oktober, ikke november, ikke januar, ikke februar, og hvertfall ikke i mars!!!!!!! Argh... Det er noe utrolig deprimerende med snø etter dagevis med nydelig vær. Seinest i går satt jeg på verandaen og koste meg i sola. Men det var da! Nuh sitter jeg her og blogger mens det snør, og mens jeg egentlig burde støvsuge, burde vaske badet, burde brette sammen nyvaska klær osv.. Det er i grunn utrolig mye jeg burde. "Helga er ikke bare burde, burde", er det ikke det de sier i reklamen? Det er riktignok ikke helg, men det er onsdag, det er lille-lørdag, og det må vel telle? Hvertfall nesten? Jeg velger å la det telle, siden det er min blogg. Min blogg, mine regler! Det er mulig at det bor en liten diktator i meg, innerst inne. Det hadde ikke dundra meg, for å si det sånn! 

I kveld kommer mora til Christian på middag. Jeg har trua! Alltid koselig å ha foreldrene hans på besøk:-) Men nå er faren hans på Island, for å selge hva det nå egentlig er de selger på ABB. Jeg vet ikke helt om Island er det stedet der det er lettest å selge noe for tida, men han om det. Mannen kunne sikkert solgt sand i Sahara, hvis det var det det sto på! Meeen, det var vel strengt tatt en digresjon. Er ikke akkurat Sahara-tilstander her! Det jeg egentlig skulle si, er at siden hun kommer, så må jeg faktisk ut i snøen for å kjøpe det jeg trenger til browniene jeg skal lage etterpå. Bah... Tiddelibom og huttemegtu, og det som verre er!

Nok selvmedlidenhet nå kanskje? I'll be back:-)